.

En blå sofa

Jeg sitter alene i sofaen vår
mens klokken tikker for tiden den går
det håndfaste beviset er mitt grående hår
jeg tenker tilbake da familien var stor
da vi hadde både mor og bror

et tilbakeblikk viser vår fremtid da
og tid var det nok av det tenkte vi da.
Men tiden går fort kjære vene
og før vi visste det ble vi alene
og da kommer tanker som før var så fjerne
og som vi ei tenkte så gjerne